Exploring the potential for music therapy to support 21st Century education goals: interviews with six Norwegian teachers

School engagement is a global crisis predicted to intensify in the context of COVID-19. As a consequence, education agendas have increasingly adopted whole-child and inclusive approaches, leading to new mandates and curriculums designed to curb the associated individual and social outcomes of school dropout. Yet, teachers are often left to implement these initiatives with little to no support, and within the context of competing neoliberal aims. The subsequent pressure on teachers undermines whole-child and inclusive approaches, and has led to calls for increased teacher support. This includes support in novel teaching and learning approaches which meet the needs of a greater range of students. To investigate the potential role that music can play in this space, the present paper explores the experiences and attitudes of six Norwegian educators who attended two university-accredited continuing education courses on the use of music therapy with adolescents. Interviews sought to explore whether teachers gained new insights into the use of music in the contemporary Norwegian school context. Results showed that teachers did grow their understanding of how music can be used in schools, with a focus on the ability to use music to teach the new Norwegian curriculum. Findings also revealed the challenges faced by teachers wanting to use music in this way. Overall, results suggest music does offer great potential in contemporary school contexts, particularly when its implementation is informed by music therapy theory. Findings have implications for schools, educators, and policymakers.acceptedVersionpublishedVersio

Musikkterapi og skoledeltakelse for ungdommer med barnevernsbakgrunn – en casestudie

Denne artikkelen er en casestudie av et musikkprosjekt på ungdomstrinnet rettet mot ungdommer med barnevernsbakgrunn. Målet for prosjektet var å undersøke hvordan musikkterapi, med en tverrfaglig og tverretatlig målsetting, kan bidra til å bedre skolens psykososiale miljø og med det fremme elevenes skoletrivsel. Vi har intervjuet skoleansatte som forteller om sine erfaringer fra musikkprosjektet. Kvalitative funn inkluderer følgende temaer: musikkterapi fremmer relasjonsarbeid, frirom for opplevelse av mestring, medbestemmelse og samhandling og utfordringer med gjennomføring av musikkprosjektet. I drøftingen ser vi på musikkterapi som en helhetlig tilnærming til skolens forebyggende folkehelsearbeid der det felles målet er å bygge bro mellom individuelle og gruppeorienterte tiltak (Helsedirektoratet, 2019). Ut fra teorigrunnlag og analyse av data utledes tre musikkterapeutiske strategier som kan være retningsgivende for videre praksis- og forskningsutvikling innen feltet. De tre strategiene, kalt personorientert strategi, gruppestrategi og samhandlingsstrategi, gir musikkterapeuten varierte rollemønstre med tilhørende funksjoner.acceptedVersio

Learning how to learn: The role of music and other expressive arts in responding to Early Leaving from Education and Training (ELET) in the STALWARTS project

This project report describes policy, practice and theory related to a cross-sectoral international project funded by the European Union’s Erasmus+ programme. STALWARTS – Sustaining Teachers and Learners with the Arts: Relational Health in European Schools – aimed to promote relational health in schools through engagement with the arts. The project was developed in five European countries: Estonia, Italy, Norway, Portugal, and the UK. The local partnerships between five universities and community-based schools are diverse in terms of their locations in the European region and the populations they serve, in terms of age, social status and learning conditions.In this article we focus on the link between ELET policies in each country and local contexts. We ask: How can identified ELET policy drives in the five partner countries relate to the achievements of the STALWARTS partner schools when working with the expressive arts? Some related theoretical background underpinning the practical aspects of the project brings this report to a conclusion

Musikkterapi som læring i praksisfellesskap : en fortelling om et rockeband

Den herværende teksten er basert på tre års arbeid som musikkterapeut sammen med en ungdom ved en ungdomskole. Det spesielle med hendelsene, som var grunnlaget for denne teksten var at rammene for spesialundervisningen som ble gitt på ungdomskolen ble ”sprengt” i forhold til hva som til da hadde vært ordinær praksis ved opplæringsinstitusjonen. Gjennom aktivitet i spesialundervisningstimer ble et rockeband dannet for å gi bedret miljø for læring. Historien starter når jeg treffer en av deltagerne i bandet, heretter kalt Daniel. Daniel er 13 år og går i åttende klasse. Han har diagnosen AD/HD og mottar spesialundervisningstimer, hvorav fire i form av møter med musikkterapeuten. Daniel er beskrevet som særlig belastet ungdom i forhold til emosjonelle og atferdsmessige problemer, og er karakterisert som en gutt med alvorlige faglige og sosiale læreproblemer. Et viktig mål med musikkterapien jeg vil tilby er en hjelp der Daniels AD/HD-egenskaper kan gjøres om fra negative stigmatiserte ”problembarn”- egenskaper til positive egenskaper i samspill med andre (Hartmann 1999). For å lykkes med dette må jeg ta i bruk og samarbeide med de samme omgivelsene som i utgangspunktet allerede har stemplet Daniel som ”versting”, nemlig skolen, barnevernet og hans lokalmiljø forøvrig. En slik strategi for musikkterapi kan sees i sammenheng med en forståelse av musikkterapi som ressursorientert hjelp til individer eller grupper (Procter 2001 Rolvsjord, 2004)

Musikkterapi som hjelp til selvhjelp i kontekst av barnevernsarbeid

Utgangspunktet for denne artikkelen er erfaringer som stammer fra en gjennomført musikkterapivirksomhet i kontekst av en barnevernsinstitusjon. De erfaringene som hovedsakelig skal deles her handler om hvordan unge mennesker kan bruke egne stemmer til å frembringe fortellinger som kan være med å oppdra samfunnet vårt til hva barnevern ”egentlig” skal være. Utfordringen i lys av et slikt perspektiv blir å bidra til å lage arenaer og muligheter der barn og unge kan få artikulert og fremført sine versjoner av virkeligheten uten at de voksnes stemmer blir for dominerende. Det handler om å lytte til det de unge sier på en slik måte at det får betydning for dem og det miljø de tilhører. Et slikt syn er i tråd med FNs barnevernskonvensjon som sier at barn har en lovfestet rett til å bli hørt og til å være handlende aktører i egne liv (Lov om barnevernstjenester § 6-3, FNs barnekonvensjon §12)

Musikk - Fortelling - Fellesskap. En kvalitativ undersøkelse av ungdommers perspektiver på deltagelse i samfunnsmusikkterapeutisk praksis i barnevernsarbeid

The present work explores how adolescents living under the care of Norwegian child welfare use music in different settings. The study aims to gain knowledge based on how young people describe their use of music in settings which include everyday situations and participation in organized Community music therapy activities. Reasons for doing research in relation to child welfare and music therapy can be found in the contemporary research literature. Both in relation to child welfare as an academic field and within recent discussions of Community music therapy, there are several writers who emphasize the importance of listening to young people in order to create good enough practices. The present work aims to give answers to the following main research question: How can community music therapy be described as an approach in child welfare setting based on stories from adolescents created through qualitative research? I base the work on how adolescents who have participated in Community music therapy activities create stories related to different themes. The construction of themes is inspired by a form of Constructing Grounded Theory (CGT). CGT is not a strict approach but allows for a more hermeneutic understanding of the research process and opens up for the researcher to create new understandings in relation to existing literature and theory. The researcher's own subjective understanding is part of how reality is constructed and is thus part of the research results. CGT includes theoretical sensitivity which is a way to gain perspectives from multiple perspectives, and to make comparisons in relation to different positions of subjectivity. Theoretical sensitivity is a form of openness to seeing the possibilities with the data in relation to the researcher‟s own pre-understanding. It is about seeing the familiar with new glasses in such a way that one can see something new in the familiar. The first secondary research question highlights the young people's descriptions of their own stay at the child protection institution: How do the young people describe their own child protection identity? This issue is related to stories that do not necessary have to do with music. This issue is about listening to what young people tell about their own experiences of having identity as child welfare children and the challenges associated with this. I focus on how the young people describe their own experiences of being placed under the care of child welfare. Secondly, I highlight stories that show how the adolescents use music in everyday life situations: How do the young people describe the role of music in everyday life situations? This issue is related to the adolescents' descriptions of music use, such as listening to music or talking about music. The influence of popular culture and the experience of music use in social contexts come into play as factors I look at. As the third specific issue I focus on the young people's descriptions of participation in organized activities offered as Community music therapy: How do the young people describe their own participation in music activities such as song writing, bands play and cabaret participation? The third issue involves descriptions of participation in activities such as songwriting, playing in a rock band, performance, and studio recordings. I focus on the connections between the ways young people talk about their own institution stays and how they use music in everyday life situations. The purpose is to see if there are ways to describe transitions between practices where music is used as activity

Musikkterapi som nærmiljøtiltak. En casefortelling med inspirasjon fra Trieste-modellen

I denne teksten vil jeg fortelle historien om en bruker av musikkterapi, heretter kalt Elisabeth. Fortellingen om Elisabeth, som for øvrig er satt sammen av ulike caseforløp for å sikre anonymitet, retter blikket mot forløpet av musikkterapien som en blanding av ressurs-, problem- og konfliktorienterte faktorer. Utviklingen forstås som en autentisk lærings- og utviklingsprosess, der både Elisabeth og musikkterapeuten kontinuerlig blir satt på prøve for å løse utfordringer som oppstår. Jeg knytter historien om Elisabeth opp til det som her vil bli kalt Trieste-modellen innen behandling av psykisk helse (Basaglia, Lovell & Scheper-Hughes, 1987). Trieste-modellen er etter manges mening et viktig supplement til en moderne sykehusvirkelighet, spesielt etter at sykehusreformen fra 2002 ble innført (Ot.prp. nr. 66, 2000-2001)

Musikk som ressurs for ungdommers livslange læringsbehov – et tverrfaglig eksempel fra skolen og barnevernets praksis

Teksten handler om hvordan musikkdeltakelse i form av et tilpasset skoletilbud for ungdom under omsorg av barnevernet kan brukes til å støtte ulike former for læring. Utgangspunktet for teksten er erfaringer hentet fra egen praksis som musikkterapeut innenfor skole og barnevern de siste 15 årene. I teksten tar jeg utgangspunkt i OECDs måter å definere livslang læring. Livslang læring favner ulike former som læring, henholdsvis formell, uformell og ikke-formell læring. Betydningen av å satse på et livslangt læringsperspektiv finner vi innenfor barnevernsforskningen. En av de største utfordringer barnevernets brukere står overfor er risikoen for å bli marginalisert og dermed stå utenfor tilbud om skole og utdanning. Jeg belyser den teoretiske diskusjonen med en casefortelling. I casefortellingen retter jeg fokus mot en læringsprosess der en elev, heretter kalt Tonje, deltar i musikkaktiviteter i skolens regi. Utviklingen som beskrives forstås som en autentisk lærings- og utviklingsprosess der både Tonje og musikkterapeuten blir satt på prøve for å løse utfordringer som oppstår. Følgende problemstilling reises: Hvordan kan musikk forstås som et verktøy for å fremme læring i overganger mellom fritid og skole? Nøkkelord: Skole, barnevern, læring, livslang læring, uformell læring, musikkterapi, musikk, fritid, deltakels